Her løp Bård Senius og jeg for tre år siden. Vi var høye etter akkurat å ha gjennomført vår første halvmaraton, og la ut i et fantastisk tempo sammen med eliten. Etter 2 kilometer, og opp verdens hardeste kneik, sa det full stopp for meg.

Jeg tittet på klokken og fikk sjokk da pulsen var på 195 – tilsvarende makspuls.

Resten av løpet ble et mareritt, og jeg husker spesielt en episode der jeg forsøkte å løpe fra en fyr som gikk mens han spydde, uten at jeg greie det. Han gikk garpende fra meg.

Kom inn til en finfin nestsisteplass. Den eneste jeg slo var herr Senius.

Tips: Ta en titt på løyperpofilen før du halser i vei Are .

Fantastisk historie! Sjølv bur eg i området og er ganske godt kjent med graden av kupert terreng akkurat rundt Nøklevann (den er høg) derfor tok eg det såpass med ro at eg karra til meg ein 5. siste plass eg er godt fornøgd med (men som skal knusast i år).

Jeg føler med deg, Espen. Jeg har deltatt to ganger på dette kuperte marerittet av et løp. Første gang i 1998, andre gang i 2008. Det er ingen tilfeldighet at det er ti år mellom de to startene. Det er nemlig så lang tid det tar å glemme hvor bratte bakkene er – og lange! Det er en bragd å gjennomføre dette løpet. Intet mindre!

Til å være født og oppvokst i disse traktene og ha trent mye til fots og på ski er jeg overveldet over aldri å ha fått med meg dette løpet før. Om det blir Nøklevann Rundt i 2009 skal jeg få med meg den, dette marerittet må prøves ut!