 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (søndag 6. april 2008). Les mer om roperten… To bøtter blod Forestill deg to vaskebøtter fylt med blod. Så mye pumpes gjennom hjertet ditt hvert minutt i maratonløypen. I terskelfart trenger kroppen en moderne halvliter, 0,4 dl, blod i sekundet. Den knyttnevestore hjertemuskelen svelger unna et svømmebasseng like stort som stuen din i løpet av fire timer. Fett krever luft Prosessen med å omdanne bacon til fart krever mer oksygen enn å lage fart av pasta. Siden hjertet pumper som en gal allerede, vil tomme pastalagre bety at farten synker mot slutten av løpet. Lurt å være godhjerta Først nå skjønner jeg hvorfor det også for en seig maratoner er lurt å trene opp lungevolum på makspuls med intervalltrening. Det er ikke for å spurte, men for å fikse nok O2 til den siste milen. 
0
0
Søndag 1. juli14.00 Lørdag 22. september Telemarkspadler'n 2012 - 22.-23. september fram til 23/09, Nesøya, Notodden Søndag 23. september
| |||||||||||||||||||||||||||||||||
Kommentarer
Fra teori til praksis
En innskuddsavtale med blodbanken ga mulighet til å teste sammenhengen mellom hjerte, blod og fart i praksis.
Rett før tapping av en halvliter blod (ca. 10 prosent av totalt volum) løp jeg min standard 11-12 km. Jeg la gassen godt under terskel, på 167 hjerteslag i minuttet, og fikk en snittfart på 4:59 per km.
Etter tappingen tok jeg en dag hvile, før jeg var ute i den samme løypen igjen. Samme temperatur, samme sko, klær. Alt likt. Jeg satt gassen på 167 hjerteslag i minuttet og ventet spent på tiden i mål. Resultatet var 5:26 pr km.
Med 10 prosent mindre blod løp jeg altså 10 prosent saktere! Fett! Adidas skryter at deres flerehundrekronersklær kan øke farten til en jogger med 1 prosent. Men det er mye mer å hente på O2-rikt blod. Nå blir det jerntabletter og fjellturer før konkurranse og mer drikke underveis.
Interessante greier, Espen. Keep it coming!
Wow. Kan du gjenta det eksperimentet før/etter tjue Teddy eller er det inhumant?
Jeg vet hvordan det er å forbrenne fett i 14 km etter at glykogenlagrene gikk tomme etter 28 km under Oslo Maraton i fjor. Det er ikke spesielt behagelig, men man blir tynn av det.
Jeg kan også opplyse om at vann i kroppen har en tendes til å renne ned i skoene når man løper i regnvær. Vannet renner også ned langs ryggen og inn i buksa.
Fra teori til praksis Espen – så da har vi ikke gode eller dårlige dager – eller?
Jeg har utført en liknende test på marathonmenn.blogspot.com, men den handlet om hvordan det er å løpe med 2 store biffer i magen. Merkelig nok gir dette også dramatiske utslag. Det er jo faktisk rovdyrene som er kjappest på savannen..
Otto: Vi har alle gode og dårlige, og ordinære dager. Men jeg tror de alltid kan forklares fysiologisk.
Noen ganger er det lett å forklare. F.eks. at kroppen føles tung når du puster inn mer oksygen-fattigere luft enn det kroppen din er vant til. Andre ganger kan det være vanskligere som f.eks manglende konsentrasjon som følge av trøbbel på jobben, eller om du har fått en sløvende narkotisk bieffekt av å ha kombinert muskat med coca-cola under et måltid. Som regel vil nok mange prosesser trekke i ulike retninger og nulle ut hverandre. Derfor vil de fleste dagene føles normale.
Det morsomme er når du identifiserer hva som som gjør at du føler deg daff eller pigg. Det er da du skjønner at innerst inne så er du en maskin.
Tenkte kanskje jeg skulle prøve dette jeg også neste gang jeg skulle tappe blod hos blodbanken, men så fant jeg ut at jeg ikke orker å løpe 10-12 km.
Kunne jo risikere hjerte infarkt. Får heller prøve å greie kravet til fysisk test (tredemølle) hos brannvesenet neste gang vi skal i ilden.
Fram til nå har jeg jogget tanketom bortover sti og vei og lyttet til roen og lyden av mitt løpende selv. Fra nå av kommer jeg til å tenke på vaskebøtter og svømmebasseng med blod. Sterkt!