 Når hodet må ta overNå har jeg løpt i en del år. Ute, inne, orientering, terreng, maraton og bane. Så langt mest for moro og for treningens skyld, men nå med en lyst til litt mer. Litt konkurranse, litt opplevelse, litt testing av kapasitet. Lange turer ute eller på mølle gjennomføres uten store problemer, men når farten økes og antall kilometer overstiger det relativt overkommelige 10km er det en annen erfaring enn selve løpingen som oppleves som spesielt viktig: mental løping!
Vist 140 ganger. Følges av 4 personer. 
0
0
Søndag 1. juli14.00 Lørdag 22. september Telemarkspadler'n 2012 - 22.-23. september fram til 23/09, Nesøya, Notodden Søndag 23. september
| |||||||||||||||||||||||||||||||||
Kommentarer
Bjørn sier (!) at hjernen forteller deg at du er utslitt lenge før du egentlig er det. Du må altså gå i kverulerende (hehe) dialog med din egen hjerne og insistere på at den tar feil – du har mer å hente: De kreftene som hjernen ikke vet om – det er dem du tar de ekstra kilometerne med!
Når jeg begynner å slite, enten i løp, eller på harde treninger prøver jeg å tenke noe slikt:
‘Er du virkelig SÅ sliten som da du sprakk under Oslo maraton i 2009?’, eller ‘Ja, dette kjennes tøft ut, men om det ikke blir verre, klarer du å opprettholde dette tempoet til mål’. Ett tredje alternativ er å gradere smerten/hatfølelsen. 10 er komplett hat, og 5 er komfort-tempo, 1 er rolig jogg i 17 grader og vår i lufta. :)
Det kan være inspirasjon å hente i episoden fra Radiolab som het Limits
Den hører du her: