Det er to typer brennstoff vi kan bruke når vi løper langt. Karbohydrater eller fett.

Fett har vi mye av. Selv den tynneste skranglefanten har nok fett til å løpe 3-4 marathoner eller mere. Men det kjipe med fett er at det er så tungt å brenne. Det krever så mye oksygen for å fyre, at det blir ineffektivt. Det funker når du er på labbetur til Sydpolen eller spaserer i bikkja i parken. I løp har du ikke tid til å vente på at fettet fyrer.

Karbos er effektive. De omdannnes raskt til fart, og er oksygen-gjerrige. Det kjipe med karbohydrater er at vi kan bare lagre begrensede mengder i kroppen. Og for 40 prosent av de som løper et maratonløp så går de tomme. Når det bare er fett igjen å brenne, synker farten ti lmaskineriet kraftig og det oppleves som å “krasje i veggen”.

Så hvor fort kan du løpe en marathon uten å treffe veggen? Benjamin Rapoport ved “Health Sciences and Technology”-programmet som er delt mellom Harvard og MIT Division tror han har funnet formellen.

For å finne svaret må du kjenne din VO2 max, altså hvor mye oksygen lungene dine har kapasitet til å fange, størrelsen på leveren din og hvor store beinmuskler du har i forhold til muskelmassen på resten av kroppen.

Karbohydrater lagres i leveren og i muskelaturen. Det du får plass til i leveren er aller mest verdifult. Dette er karbohydrater som kan distribueres rundt i kroppen til de områdene som trenger energien. En lever utgjør rundt 2,5 prosent av en vanlig persons kroppsvekt, og står for 1/4 av karbohydratressursene i kroppen.

Resten av karbohydratene er lagret i muskelaturen. Disse kan kun brukes lokalt, og altså ikke transporteres rundt i kroppen. Derfor hjelper det lite å ha store overarmer når det leggene skriker etter brennstoff. For å finne ut hvor mye karbohydrater du i praksis kan bruke under en maraton må muskelmassen i beina måles i forhold til hele kroppen.

Her er variasjonene blant folk. Hos normale menn utgjør den relative beinmuskelaturen mellom 14 og 27,5 prosent. Hos kvinner er varierer det mellom 18 og 22,5 prosent.

3:10 er maksfarten
Rapoport har regnet ut at med de høyeste normale verdiene for VO2 max, relative leggmuskler og lever-størrelse, kan en mann løpe en maraton på 3:10 uten å møte veggen. For kvinner er makstiden satt til 3:40.

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Har lagt ved noen fine diagrammer som er vanskelig tilgjengelige og som illustrerer at løping kan intellektualiseres.