1 – Naturens lyder

Følgende playlist går nå for tiden (i serien “eklektisk”):

• Alabama 3, “Woke Up This Morning”
• Wolfmother, “Woman”
• Bob Hund, “Ett Fall & En Lösning”
• The Clash, “London Calling”
• dePress, “Bo Jo Cie Kochom”
• Dolly Parton, “Jolene”
• Eels, “Last Stop: This Town”
• Gorillaz, “Feel Good Inc.”
• Hüsker Dü, “She Floated Away”
• Kirsty MacColl, “A New England”
• Nick Cave & The Bad Seeds, “Do You Love Me”
• The Pogues & Dubliners, “Whiskey in the Jar”
• Babyshambles, “Down In Albion”

1 – Naturens lyder

Joa, i skogen er det flott. Nå er det asfalten jeg må bryne meg på og da er det mest lyder som er greit å stenge ute jeg hører.

Takk for supre tips, Pål! Skal teste ut noen av disse.

De få gangene jeg har løpt med musikk fra egen samling på øret har valget falt på en hel skive faktisk: The Hellacopters – High Visibility!

Hele plata er bunnsolid, up beat og fører et rytmisk tempo som passer et perfekt løpetempo synes jeg. Tenk Rolling Stones i Sticky Fingers perioden, men gira litt opp i tempo.

Jeg har aldri prøvd å løpe til denne skiva, men Editors – The Back Room skiva har endel låter som kan passe perfekt til et løpetempo.

• Diskotek – On Your Side
• David Bowie – Heroes
• Dolly Parton – Coat Of Many Colours
• Leonard Cohen – The Stranger Song
• Bruce Springsteen – Two Faces
• David Bowie – The Jean Genie
• Leonard Cohen – So Long Marianne
• Bruce Springsteen – Tougher Than The Rest
• Iron Maiden – The Clansman
• Washington – Vaults
  Dette endrer seg selvsagt over tid, men disse ti er vel et brukbart bilde av hva det har gått mye i den siste tiden…

Takk for gode tips fra dere også, Trygve og Kenneth. Nå skal mp3-spilleren fylles, og så har jeg plutselig flere gode grunner til å lange av gårde utover våren.

I min iPod:

Asian Dub Foundation
Audioslave
Beastie Boys
Big Bang
Bo Kaspers
Dum Dum Boys
Eminem
Everlast
Fatboy Slim
Kanye West
Kruder & Dorfmeister
Kraftwerk
Morphine
N.W.A
New order
Organic Audio
Public Enemy

Skikkelig 80-/90-talls rock får meg i siget. Litt Joey Tempest (“We come alive”), Stage Dolls (“Hard to say goodbye” og “Wings of steel” f.eks) og TNT (10 000 lovers). Og så slår jeg et slag for Black Crowes, “She talks to angels”. Og John Farnhams “You’re the voice”. Og Madrugada. Bare fordi jeg liker dem så godt. Men et spørsmål; hvor mange av dere løper med musikk på øret i konkurranse?

Må si meg enig med Trygve der oppe, naturens eller byens lyder… ørepropper blir bare stress fordi de selv med clips, osv. sitter for dårlig og jeg blir distrahert og må passe på de fremfor å kunne fokusere på treningen.
Når det er sagt derimot kommer jeg på mange sanger i hodet som jeg nynner på eller lager rytmer ut av de lydene jeg hører underveis.

Løper ergo heller ikke med musikk under konkurranser, da er det kun fokus på meg og turen fremfor meg.

hvor mange av dere løper med musikk på øret i konkurranse?

Jeg skal debutere som deltaker i løp i år, men er temmelig sikker på at jeg skal løpe uten musikk på øret da. Vil gjerne få meg med opplevelsen med alle sanser tilgjengelig. Forhåpentligvis innebærer det et og annet heiarop underveis.

Skikkelig 80-/90-talls rock får meg i siget. Litt Joey Tempest (“We come alive”), Stage Dolls (“Hard to say goodbye” og “Wings of steel” f.eks) og TNT (10 000 lovers). Og så slår jeg et slag for Black Crowes, “She talks to angels”. Og John Farnhams “You’re the voice”.

Med den musikken hadde jeg nok løpt som om jeg hadde fanden i hælene ;-)

Herlig musikk Veslemøy! Jeg antar at du skjønner at du er i ei gruppe med sære, sure, sutrete gutter som gjorde alt (og fortsatt gjør alt) for å være ekstremt alternative i forhold til musikk, spesielt på 80-tallet og fortsatt i dag.

Spillelista di ser ut som om den er henta fra den kassetten en kompis hadde i Asconaen sin. Var du kanskje en av dem som satt baki der med mohairgenser, steinvaska jeans fra Poco Loco, Mephitsosko, tupert hår og et tonn med knæsj sminke? Eller fant du denne kassetten da du forvilla deg ut på langtur og havna i Trøgstad langt der inne i Indre Østfold?

(Hilsen en som hørte på synth og sær musikk den gangen, som ikke hadde draget på damene og som ønska seg en GOLF GTI mest av alt på denne jord.)

Gjennomførte min beste lang-økt på tredemølla ever i går. Vinneroppskriften? The Presidents of the United States of America med deres selvtitulerte album, etterfulgt av R.E.M.-låtene “Drive”, “What’s The Frequency, Kenneth?” og “Strange Currencies” på øret.

Jeg hører på house & dance, det gir meg det ekstra puffet når jeg trener .

Jeg mistenker at Veslemøy gruser oss uansett om hun hører på steinhard indie eller 80-talls heavyballader eller ingen verdens ting.

Men Kenneth, hva var frekvensen din?

Litt høyere enn før, men langt lavere enn den burde være…

Hilsen en som hørte på synth og sær musikk den gangen, som ikke hadde draget på damene (…)

Var det såkalt kledelig beskjedenhet som gjorde at du ikke skrev “den gangen” etter “damene” også, Andreas?

Vi nærmer oss “The Ultimate Collection of Treningsmusikk” av Internett IL nå. Kult.

Jeg sto som regel sammen med likesinnede gutter på den tida. Og da noen fant ut at Robert Smith brukte sminke og leppestift var det jo klart: HOMO.

At puddelrockerne brukte mer tid foran speilet enn flere av jentene tilsammen betød ikke så mye. Og sa man at George Michael var homse fikk man beskjed om at man skulle passe seg eller så kom typen (som kjørte Ascona) og banka deg opp for Careless Whisper var låta jentene hørte på når de klina med de tøffe kjærestene sine…

Vel, man kom ikke langt med å være en særing – selv om Tore Renberg påstår at Jarle Klepp har draget på den fineste dama fordi han spiller i band og hører på sær musikk. Vi som var der veit at det ikke var sånn – Renberg inkludert.

I serien maskara i ansiktet: ingenting er som å løpe til Sisters of Mercy. Småharry gothrock funker som faen. Ellers kan dere bare drite i å løpe med Radiohead på øret – det funker jo ikke. Alt som lukter litt sånn smartass-musikk funker sikkert fint til yoga, men ikke når pulsen skal høyt opp.

Alt som lukter litt sånn smartass-musikk

Løpe til The Mars Volta kunne være et spennende forsøk. Litt “all over the place” med andre ord ;)

Jeg pleier å terge muskelgutta med å insistere på å sette på Britney når jeg skal løfte markløft. Egentlig liker jeg best å høre på dance fra -97/-98 eller animal alpha. Animal Alha funker helt fint til tung benkpress!!

Jeg har aldri hengt med på den musikkgreia, hva som er kult og in og sært eller ikke. Ingen skal påstå at jeg er snobbete i musikksmaken, nei. Jeg satt absolutt ikke på med asconaene med terning og laksetrapper på 80-tallet, Andreas. Jeg turde ikke å tupere håret og visste ikke opp-ned på en mascaratube. Jeg bare LØP og LØP, jeg… Og nå for tiden løper jeg altså gjerne med musikk på øret og gjerne puddelrock ;). Funker som bare det. Ellers så er jeg også så enkel at jeg gjerne hører på sanger med “run” i tittelen eller i referenget. På Beitostølen halvmaraton ble jeg så inspirert da jeg fikk “Run” med “Milk Inc” på øret at kilometertiden plutselig kom ned i 3:26. Det var ikke så lurt.

Da jeg løp med musikk de første gangene valgte jeg aggressiv og rask EBM-musikk. Nitzer Ebb, Front 242, Frontline. Jeg tenkte at raske beats lurer kroppen til raske steg.

Men så løp jeg ved en feiltakelse med en rolig Madrugada-skive, og jeg løp merkbart fortere. Etter det satset jeg på monoton og laid-back stemningsmusikk. 120 Days, Karlsens Monomen, The Knife (spes “pass it on” som fortsatt får meg til å føle førsterunden på første Oslo marathon ( ipoden hang seg opp)), Petter Sommer.

Men etter noen langturer der jeg ble sliten, gretten og muggen av å ha gnålende musikanter i øret, sluttet å løpe med musikk. Trives godt med det.

Veslemøy: Liker du løperelevant musikk bør du lete gjennom Iron Maiden-samlingen:

- The loneliness of the long distance runner
- Running free
- Run to the hills
- The longest day

er bare et knippe av passende soundtracks for en langdistanseløper.

Åkei, takk for tipset, Espen. (Hva betyr EBM?)

Hehehe. Vi vet jo at du løper fort – jævlig fort for å si det mildt. At John Farnhams “You’re the voice” kan få deg til å løpe i det hele tatt er vel egentlig et bevis på at du bare løper du…

EBM står for Electronic Body Music (Les mer om dette i denne Wikipediasaken)

BTW: Kommer mascara på tube?

enkle sjeler har det ofte best… At jeg klarer å skrive maskaratube sier vel det meste om hvor opptatt jeg er av det… (Men hva heter det egentlig? maskaraSYLINDER?, maskaraBOKS?, maskaraPAKKE? Bare maskara, tenker jeg. Litt som tannkrem. Man sier bare tannkrem selv om det ofte er en tannkremtube.)

bruker ikke musikk til trening. det hører hjemme på stereon. men da jeg var UNGdom trente jeg 4-9 ganger i uka, intil jeg hørte denne her og da holdt jeg helt opp å trene. I 22 år.

Prøvde meg med Nick Cave & The Bad Seeds i går. No more shall we part. Det var egentlig bra musikk å løpe til. Ganske kult å komme gjennom tåka ute ved Skullerud og ha “God is in the house” inn i ørene.

Skal man løpe må man ha noe med trøkk sånn at man glemmer hvor j… vondt det er. Her er noen eksempler fra ipoden min:

Rage against the machine – Killing in the name of
Survivor – Eye of the tiger
Rammstein – Du hast
Bon Jovi – Runaway
Rocky Soundtrack – Going the distance
Rocky soundtrack – Gonna fly now
Stage dolls – Wings of steel
E-rotic – Sexual madness :)
Solid Base – Ticket to fly
White stripes – seven nation army

mye rart her, men man må ha noe som motiverer, tror jeg tar meg ut best med du hast eller noe fra rocky-filmene på øret… :)

Eye of the Tiger, Du hast og Runaway – d er en vinneroppskrift:-D