 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (lørdag 27. september 2008). Les mer om roperten… What i talk about when i talk about running running(UK)) I am not human, i am a machine, i dont feel pain, mumler Haruki Murakami når det river som verst løpemusklene hans. Mantraet har hjulpet den verdenskjente forfatteren (Norwegian Wood, Sputnik Sweetheart) gjennom 25 maratonløp, flere triatloner og 100 kilometer lange ultraløp. Boken “What i talk about when i talk about running” minner om en endeløs featureartikkel som kunne stått i løpeblad som Stayer eller Runners World. Murakami skriver omhyggelig om sine løp, forberedelser, treningsvalg, viktige detaljer, om fart, puls, utholdenhet og kilometerne han tilbakelegger uke etter uke. Om hvorfor han liker Mizunos shortser bedre enn Nikes osv. Selv med Murakami-stempelet blir dette aldri en bestseller. Boken må være gørrkjedelig for en normalt lubben bokklubb-leser. Men pokker heller, for løpeskinn med asfaltfetish er dette et nervedrama. Historien begynner med at Murakami forbereder seg til sitt 25. marathon i New York City. Han tar løpet veldig seriøst, og legger opp ferier og jobb slik at han kan trene maksimalt. Han vet av erfaring at han normalt løper raskere enn 3:30, og at han uten spesielle forberedelser jogger inn på 3:40. De siste årene har han imidlertid merket at han det er blitt tøffere og tøffere, og han ender ofte på 3:40. Derfor skal han fokusere denne gangen. Han skal løpe ett av sine beste løp på mange år. Kapittel etter kapittel forteller han om oppkjøringen til New York. Og innimellom avslører at han liker å løpe fordi han da slipper unna folk, og at langdistanseløping og hans forfatterskap henger sammen. Han forteller om transen han får i ultramaraton-løp. Når du har presset deg selv gjennom 70 km så bryter du en terskel der du ikke lenger merker smerten og slitet, du mister bevisstheten og har lyst til å løpe evig. De siste 3 milene av et ultramarathon er de enkleste. Han avslører at han ser ned på løpere som går – og løpere som bryter. Når den store marathondagen i New York kommer, skifter Murakami tema. Han skriver hvorfor han ble forfatter, og så om et angstanfall han fikk da han svømte i en kald innsjø under en triatlon. Det går 40-50 sider før han orker snakke om New York. Det viser seg at han gjorde alt riktig – og følte han løp godt – men brukte over 4 timer for første gang noensinne. Vennene hans synes han løp et bra løp og gratulerer ham. Men hos Murakami er skammen og skuffelsen ikke til å skjule. Han forfaller. Han er gammel. Døden spurter ham i møte. Murakami dedikerer boken til verdens langdistanseløpere, og avslutter med å be om følgende tekst på gravstøtten sin: Haruki Murakami
Vist 687 ganger. Følges av 8 personer. 
0
0
Søndag 1. juli14.00 Lørdag 22. september Telemarkspadler'n 2012 - 22.-23. september fram til 23/09, Nesøya, Notodden Søndag 23. september
| |||||||||||||||||||||||||||||||||
Kommentarer
Denne hadde også passet fint i sonen Lese bøker
Takk Fredrik
Underhaldande, god tekst og ei solid bokmelding av ei bok eg aldri kjem til å lesa. Det same gjeld for Gunnar Staalelsen. Han har lest og meldt boka Løping av Thor Gotaas.
Jeg er glad i mye annet Murakami har skrevet, men det spørs om ikke dette blir i overkant sært for meg (selv om du faktisk fikk det til å høre fristende ut, Espen). Jeg visste for øvrig ikke at mannen var i nærheten av å være så sprek! Imponerende.
Nå fikk jeg litt behov for å lese den likevel.
Jeg har også lest Murakami og skrevet om hvordan jeg brukte han som min “personlige coach” her
Moro å se at flere løpefantaster har fått et nært forhold til Murakami. Må innrømme at selv om boken var omhyggelig og treig, så fortalte han en historie jeg ofte tenker på. Gruer meg til den dagen jeg merker at det er umulig å ta ny pers, uansett hvor mye og smart jeg trener, hvor proff jeg blir på ernæring eller hvilket utstyr jeg har.
Enig Espen. Boken var litt treig, men samtidig ville jeg vite hva Murakami hadde å si… Her er mitt blogginnlegg om boken.
Det er noe tull med lenken din Hanne. Jeg fikset, og her er den
Frister.
Jeg har lest boka og digger den! Startet selv med løping – for første gang i mitt 37 årige liv – for 2,5 mnd siden. Denne boka ble lest i løpingens måned to og var utvilsomt med på å dra meg over kneika. Med kneika mener jeg punktet hvor jeg sluttet å hate løping og begynte å like det. Nå er er påmeldt halvmaraton og nyter treningen. Har forøvrig lest flere andre romaner av Murakami og er stor fan. Anbefales!
Så bra Marian. Hvilken halvmaraton er det du sikter mot? Lykke til.
Lisboa 25. mars. Har bodd i den vakre byen ett år som utvekslingsstudent og gleder meg til å løpe i kjente gater. Er også påmeldt samme distanse i Oslo, 22. september neste år. Løp 10 km i år, finfin opplevelse i egen by.
Den er det faktisk flere av oss her inne som har løpt. Fantastisk bra løp, og verdens raskeste offisielle halvmarathonløp (pga av nedoverbakken etter broen). Det var ett av mine tyngste løp. Fikk varmesjokk og løp ut altfor optimistisk. Dersom du ikke har, kjøp vinersko med pigger så kan du trene mye.
Kult, jeg hører gjerne mer om løypa! Jeg skal trene ja! Men i tillegg til mengde/lengde utendørs har jeg begynt med intervall på mølle. Tar gjerne imot råd/anbefaling ifht 3 økter pr uke