Rosie i laurbær

Alle trodde kanadiske Jacqueline Gareau skulle vinne Boston Marathon april 1980. Hun var skadefri, i knallform og rivalen Grete Waitz stilte ikke til start. Jacqueline løp raskt, alt stemte og hun klokket inn ny pers på 2:34:38. I det hun strekker armene i været hører hun “Great running – you´re second. Congratulations!”

- Huh second?? spør Jacqueline og ser pressekorpset samler seg rundt en ukjent kvinne med laurbærkrans på hode. Cubanske Rosie Ruiz Vivas er årets sensasjon i maraton-verdenen. Ingen har hørt om henne før og hun tar ny løyperekord på 2:31:58. Tre minutter foran forhåndsfavoritten Jacqueline!

Jeg svetter ikke
Rosie virker like forfjamset over seiren som Jacqueline. Journalistene kjemper om å få henne i tale.

- Fantastisk løp Rosie. Du ser jo nesten ikke sliten ut. Du er ikke en gang svett? sier en journalist. – I got up with a lot of energy this morning, svarer Rosie og smiler.

- Trener du mye intervall? spør journalistene videre. – Hva er intervall? svarer Rosie og journalistene tror hun leker med dem.

- Hva var 10-km “spliten” din? – Ehhh en split? sier Rosie.

Det er mye som ikke stemmer med Rosie Ruiz. For det første var det hennes andre marathon og hun hadde forbedret tiden sin en halvtime fra debutløpet i New York. Dessuten var det ingen som hadde sett henne fra start, det var faktisk ingen som hadde sett noe til henne i det hele tatt. Speaker og arrangører trodde alle Jacqueline Gareau var tetkvinnen, inntil Rosie altså kom spurtende. Også løp hun i en tykk tung bomullskjorte og billige joggesko.

I skammekroken
Noen timer senere kommer de første rapportene fra folk som sa de så Rosie kle av oppvarmingsklær én kilometer fra mål. En gjennomgang av film og foto viser at Rosie ikke løp fra start. Ingen kameraer har fanget cubaneren før hun plutselig kom spurtende. Runner´s World er de første som sier det; Rosie ljuger. En uke senere diskes hun for juks.

Så kommer meldingene fra en frilansfotograf i New York som sier hun møtte Rosie på subwayen under New York Marathon seks månder tidligere. Rosie satt med nummerskilt på brystet og fortalte at hun hadde brudt marathon, og trengte hjelp til å finne en førstehjelpsstasjon like ved mål. Frilansfotografen hjalp henne å finne løypen rett før mål i Central Park, der hun jogget seg inn i folkemengden. En gjennomgang av løpet, viser at hun jukset der også. Hun diskes igjen, blir latterliggjort i amerikanske talkshow og settes i marathonløpernes skammekrok.

Ville ikke skuffe sjefen
Så hvorfor jukset Rosie? Det begynte ganske uskyldig. Rosie skrøt på seg noen idrettsbragder i CVen da hun søkte jobb hos en sportgal sjef i USA. Hennes nye arbeidsgiver var så imponert over merittene at han overtalte Rosie til å forsøke seg på New York-marathon.

For å ikke skuffe sine nye kollegaer, som stod og heiet langs løypa, tok Rosie en liten snarvei og fikk en god tid på debutmaratonen. Tiden var så god at hun akkurat kvalifiserte seg til prestisjeløpet Boston Marathon.

Sjefen var henrykt og gav henne permisjon slik at hun også kunne løpe der. Rosie våget ikke si nei, og var fanget i sine egne løgner. Hun planla å gjenta trikset fra New York og innfri sjefens forventninger. Men Rosie kunne ingen ting om løping eller marathon, og feilberegnet grovt da hun hoppet inn i feltet. Hun var like overrasket som konkurrenter, publikum og arrangører da hun ble møtt med vinnerkrans og blitzregn i mål.